II. Jesu liv. Lignelser. 5. Den barmhjertige faren. «Han var kommet bort og er funnet igjen» (Luk 15,32)
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Følgende tekst fra Lukasevangeliet skulle ha blitt lest opp, på forskjellige språk, før pavens katekese:
Faren sa til ham: «Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.» (Luk 15,31–32 fra Bibel 2024)
Her følger en oversettelse av katekesen:
Kjære brødre og søstre,
Etter å ha grunnet over noen av Jesu møter med mennesker i evangeliet, ønsker jeg fra og med denne katekesen å ta for meg noen lignelser. Som vi vet er dette fortellinger som henter bilder og situasjoner fra dagliglivet. Derfor angår de også vårt liv. De provoserer oss. Og de ber oss ta stilling: Hvor er jeg i denne fortellingen?
Lignelsen om faren og de to sønnene
La oss starte med den mest berømte lignelsen, den som vi alle husker, kanskje fra da vi var små: lignelsen om faren og de to sønnene (Luk 15,1–3.11–32). I denne lignelsen finner vi selve hjertet av Jesu Kristi evangelium, det vil si Guds barmhjertighet.
Evangelisten Lukas sier at det er til fariseerne og de skriftlærde Jesus forteller denne lignelsen. De murret fordi han spiste med syndere. Derfor kan man si at dette er en lignelse rettet til dem som er kommet bort, men som ikke vet det og som dømmer andre.
Gud leter etter alle som er kommet bort
Evangeliet er ment å gi oss et håpets budskap, for det sier oss at uansett hvor hen vi har forvillet oss og uansett hvordan vi har forvillet oss, kommer Gud alltid for å lete etter oss! Kanskje er vi kommet bort som en sau, vi har gått bort fra stien for å beite gress, eller vi har blitt hengende etter på grunn av tretthet. Eller kanskje er vi kommet bort som en mynt, som er glidd ned på golvet og blitt borte, eller, som noen har lagt et eller annet sted, men ikke husker hvor. Eller vi kan være kommet bort som de to sønnene til denne faren: den yngste fordi han var gått lei av et forhold som han følte som altfor krevende; men også den største var kommet bort, for det er ikke nok å bli værende hjemme, ikke om det er hovmod og nag hjertet er fullt av.
Kjærlighet er krevende
Kjærlighet er alltid krevende, det er alltid noe vi må gi slipp på for å kunne gå andre i møte. Men den yngste sønnen i lignelsen tenker bare på seg selv, slik det ofte skjer i visse faser av barndommen og ungdommen. I virkeligheten ser vi også mange voksne rundt oss som er slik, mennesker som ikke klarer å opprettholde en relasjon fordi de er egoister. De innbiller seg at de kan finne seg selv. I stedet forviller de seg, for det er først når vi lever for noen at vi virkelig lever.
Den yngste sønnen tar lettvint på kjærligheten
Denne yngste sønnen, som vi alle, hungrer etter hengivenhet, han ønsker å bli elsket. Men kjærlighet er en dyrebar gave, den må behandles forsiktig. I stedet sløser han den bort, han selger seg selv billig, han respekterer ikke seg selv. Han innser det under hungersnøden, når ingen bryr seg om ham. I slike øyeblikk er det fare for at vi begynner å tigge etter kjærlighet og klamrer oss til den første og beste herren som vil ha oss.
Han lider under en fordreid overbevisning
Slike opplevelser får en fordreid overbevisning til å oppstå i oss, en overbevisning om at det kun er som tjenere at vi kan være i en relasjon, som om vi måtte sone en skyld, eller som om ekte kjærlighet ikke skulle eksistere. Når han har nådd bunnen, tenker faktisk den yngste sønnen å vende hjem til sin far for der å plukke opp noen smuler av hengivenhet.
Kun kjærligheten befrir
Bare de som virkelig er glad i oss, kan befri oss fra dette falske synet på kjærlighet. I vårt forhold til Gud opplever vi nettopp dette. I et berømt maleri har den store maleren Rembrandt på en vidunderlig måte fremstilt den fortapte sønnens hjemkomst. To detaljer gjør spesielt inntrykk på meg: Hodet til den unge mannen er barbert, som en som gjør bot, men det ser også ut som et barnehode, for denne sønnen er i ferd med å bli født på ny. Og så farens hender: den ene mannlig og den andre kvinnelig, for å få fram styrken og ømheten i tilgivelsens omfavnelse.
Den eldste sønnen: hjemme, men egentlig borte
Men det er den eldste sønnen som representerer dem som lignelsen blir fortalt til: Han er sønnen som alltid var blitt værende hjemme hos faren, men som likevel var fjern fra ham, fjern i sitt hjerte. Kanskje også denne sønnen hadde villet dra sin vei, men av frykt eller av plikt var han blitt værende der, i den relasjonen. Men når det er motvillig du tilpasser deg, begynner du å nære sinne inni deg, og før eller siden eksploderer denne sinnet. Paradoksalt nok er det nettopp den eldste sønnen som til slutt risikerer å bli stående utenfor, fordi han ikke deler farens glede.
Døren står åpen
Faren går ut for å møte også ham. Han verken irettesetter ham eller minner ham om hans forpliktelser. Han vil bare at sønnen skal kjenne hans kjærlighet. Han byr ham inn, og lar døren stå åpen. Den døren står åpen også for oss. Det er jo dette som er grunnen til vårt håp: Vi kan håp ettersom vi vet at Faderen venter på oss, han ser oss langt borte fra, og han lar alltid døren stå åpen.
Hvor er vi selv i denne fortellingen?
Kjære brødre og søstre, la oss da spørre oss selv hvor vi er i denne vidunderlige fortellingen. Og la oss be Gud Faderen om nåde til å finne veien hjem igjen.
Sammendrag eller oversettelser av de foregående katekesene i denne serien:
I Jesu barndom:
1. Jesu slektshistorie (Matt 1,1–17). Guds Sønns inntreden i historien
2. Budskapet til Maria (jf. Luk 1,26–38). Lytting og åpenhet
3. «Du skal gi ham navnet Jesus» (Matt 1,21). Budskapet til Josef
4. «Og salig er hun som trodde» (Luk 1,45). Marias gjesting hos Elisabet og Magnificat
5. «Det er født dere en frelser; han er Den salvede, Herren» (jf. Luk 2,11). Jesu fødsel og gjeternes besøk
6. «De fikk se barnet, falt på kne og hyllet ham» (jf. Matt 2,11). Vismennenes besøk hos den nyfødte Kongen
7. «Mine øyne har sett din frelse» (Luk 2,30). Jesu fremstilling i tempelet
8. «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss?» (Luk 2,49). Jesus blir gjenfunnet i tempelet
II. Jesu liv. Møter:
1. Nikodemus. «Dere må bli født på ny» (Joh 3,7)
2. Den samaritanske kvinnen. «La meg få drikke» (Joh 4,7)
3. Sakkeus. «I dag må jeg ta inn hos deg!» (Luk 4,5)
4. Den rike mannen. «Jesus så på ham» (Mark 10,21)
